Du tok meg i hånden, advarte meg mot farer og skjøv hindringer til side, gikk foran og banet vei.
Takk for at du ventet på meg, pappa.
Senere var du min uopphørlig lysende nordstjerne. Min ubrytelige ankerkette til fedrelandet. Utallige brev vitner om glede og smerte, visdom, humor og et stort hjerte.
Takk for at du aldri ga meg opp, pappa.
Gå foran en siste gang. Jeg kan fortsatt kjenne lukten av pipa di, se flanellskjorten din blinke gjennom trærne. Pappa, vent på meg, roper jeg til deg.
Men du svarer ikke lenger.
Jeg savner deg som jeg har savnet deg hele livet.